historikk_start

Oslo Idrettslag sin historie

Stiftelsen i 1893

Året er starten på en veksttid for idretten i Norge. Kristiania Idrætsforening (KIF), senere Oslo Idrettslag, stiftes den 3. september 1893 under mottoet ”Idræt for fedrelandet.” Lagets logo er i røde, hvite og blå farger og med Kristianias byvåpen innbakt. Senere blir byvåpenet erstattet med ”vikingen.” Så vel motto som logo er uttrykk for nasjonale og patriotiske strømninger i tiden og for en klar ambisjon om å bygge ”et stort lag.” Hovedidrett skal være ”lettatletikk” (friidrett)

Bragder og prestasjoner 

bie2_300

  • OI (KIF) har vunnet om lag 1000 norske mesterskap individuelt og i lag, flest i svømming, stup og vannpolo– flere enn noe annet lag og en lang rekke nordiske mesterskap
  • mesterskapene er vunnet innenfor friidrett, svømming, skøyter og håndball
  • Lagets medlemmer har vunnet 34 kongepokaler i svømming
  • Laget og lagets medlemmer har satt et utall norske og internasjonale rekorder
  • Laget har hatt en olympisk mester og tre verdensmestere:
    • Ferdinand Bie 5-kamp OL Stockholm 1912
    • Odd Lundberg skøyter VM Helsinki 1948
    • Per Ivar Moe skøyter VM Bislett 1965
    • Per Bjørang VM sprint skøyter Innsbruck 1974
  • En rekke olympiske sølv- og bronsemedaljer er vunnet innenfor skøyter og friidrett

Lagets idrettsgrener

Friidretten består i de første årene av en hel rekke grener og aktiviteter også slike som gymnastikk, boksing, bryting og ”schnitzeljakt” (hund- og harelek). Allerede i 1894 deltar KIF i hurtigløp på skøyter på Hamar. Og i 1895 deltar laget i Bærumsrennet og Nydalsrennet på ski. Svømming som konkurranseidrett kommer på programmet samme år. I 1895 arrangeres også kappgang over 10 000 meter. I sesongen 1907/08 starter Martinus Lørdahl kunstløpsskole (”Lørdahlskolen”) på Bislet Idrætsplads. Og tidlig innstifter KIF ”fodløp” Frogner-Holmenkollen-Bislet som individuell konkurranse (forløper til Holmenkollstafetten). Etter hvert konsentreres virksomheten om ”kjerneidrettene” friidrett, svømming og skøyter. Og før 2. verdenskrig kommer også håndball på programmet.

696_historikk

Øverst fra venstre: Per Kjølberg, Inger Nordbø, Alv Gjestvang, Trine Krogh, Ulf Gustavsen, Kari Karlsen og Arve Olsson, håndballaget og Jørn Didriksen

 Svømming

Allerde i 1895 ble det arrangert konkurranser og oppvisninger i svømming. I 1901 ble det satt igang et svømme og livredningskurs. Kurset ble inndelt i to partier, et for svømmedyktige og et for ukyndige. Deltakelsen var over forventning stor og som avslutning på kurset ble det avholdt oppvisning og konkurranse. Øvelsene var 50 bryst, ryggsvømming, stuping og dukking. Det ble utregnet karakterer i hver øvelse og James Wahlgren ble kåret som vinner.

I 1910 ble det startet en egen svømmeavdeling i KIF med Oluf M. Skyberg som formann. Samme år tok KIF initiativ til å starte Kristiania Svømmekreds og Skyberg ble formann også her. Senere på året ble Norges svømmeforbund opprettet og Skyberg ble valgt til nestformann.

I 1911 ble det første norgesmesterskapet i svømming avholdt. John Johnsen fra KIF vant 4 av de 5 herreøvelsen som ble avholdt. I 1912 ble det for første gang utdelt kongepokal i svømming og John Johnsen vant sin første av 5 kongerpokaler.

I 2010 feiret både OI’s svømmeavdeling og Norges Svømmeforbund 100-års jubileum og i den forbindelse ble OI valgt som arrangør av Årsklassemesterskapet (ÅM) for de beste svømmerne i årsklassene 13 – 15 år. Mesterskapet ble arrangert på Norges Idrettshøgskole og er det foreløpig siste av en lang rekke nasjonale mesterskap OI har arrangert.

Krigen i Norge 1940-45

torggata_1940
Oslo Idrettslags 30 x 50 meter mix lag fra svømmestevne i Torvgata Bad november 1940 (Olaf Tandberg i øverste rekke helt til venstre).

I slutten av 1940 inntrer en idrettsstreik som skal komme til å vare krigen ut. En rekke av lagets utøvere deltar aktivt i kampene for Norge og de allierte. De av våre mestere som faller i kamp er Ola Christophersen, Odvar Erichsen, Per Fillinger, Jan Heide, Bjørn Kielland, Håkon Næss og Olaf Tandberg. Den mest meritterte av disse er Olaf Tandberg. I tillegg til en rekke norske mesterskap og rekorder i svømming og vannpolo vinner han kongepokalene i 1937, 38 og 39. Olaf Tandberg blir i 1942 skutt ned nær franskekysten 23 år gammel.

Bislett

”Kristiania Idrætsforening har andraget om tilladelse til at anlægge en idrætsplads på kommunens eiendom Bislet ved Pilestrædet” (Sitat fra møteprotokoll 19. juni 1907 i Kristianias Formandsskab). Initiativtaker og pådriver er KIFs Martinus Lørdahl. Den 7. november samme år åpnes ”Bislet som idrætsplads” i regi av Kristiania Idrætsforening (KIF). På dagen 100 år senere, den 7. november 2007, markerer Oslo Idrettslag i samarbeid med Bislett Alliansen dette jubileet med et arrangement på Bislett Stadion og med en rekke ”Bislett-profiler” til stede (se nedenunder).

profiler_720

Fra venstre: Per Jorsett, Hroar Elvenes (OI), Hjalmar “Hjallis” Andersen (Falken), Fred Anton Maier (Tønsberg Turn), Roald Aas (OSK og OI), Jørn Didriksen (OI), Knut “Kuppern” Johannesen (ASK) og Knut Bjørnsen

De store skøytebegivenhetene på Bislett

moe_350

Etter 2. verdenskrig er OI sammen med ASK og OSK arrangører av så vel EM og VM på skøyter som de årlige Nyttårsløpene. Per Ivar Moe (Oslo Idrettslag) blir verdensmester på Bislett.

Martinus Lørdahl

Martinus Lørdahl er trolig den største innen norsk idrett gjennom tidene. Han var en idrettsutøver, idrettsleder/administrator og en grunder langt forut for sin tid. Lørdahl som aktiv utøver er premiert i skøyteløp (hurtigløp og kunstløp), ski, sykling, friidrett (kappgang) svømming og skyting. Av internasjonale topp prestasjoner kan nevnes at han var verdensrekordholder på 1500 meter og 3 engelske mil på skøyter og satte en rekke nordiske rekorder innenfor kappgang. Han vinner en rekke norske mesterskap og medaljer innenfor ulike idretter. Han var leder av flere idrettslag og idrettsforbund. Og han er med å grunnlegge skoleidretten i Oslo. Martinus Lørdahl deltar i anleggelsen av Frogner Stadion i 1901. I 1907 var han som leder av Kristiania Idrætsforening (Oslo Idrettslag) initiativtager og delvis personlig sponsor for anleggelsen av ”Bislet som idrætsplads.” Han starter her allerede i sesongen 1907/08 kunstløpskolen, ”Lørdahlskolen”, som eksisterer den dag i dag og drives fortsatt av Oslo Idrettslag. Han var banemester både på Frogner og Bislett. Martinus Lørdahl får plassen ved hovedinngangen til Bislett Stadion oppkalt etter seg allerede i 1934, året etter han døde. I september 2010 avdukes en byste av Lørdahl inne på Bislett Stadion. Likeledes avdukes der et ”Blått skilt.” Han er også eksponert på Skøytemuseet på Frogner Stadion.
martinus_720

Klubblokaler

kifhytta_720

KIF-hytta som nå tilhører Bærum Røde Kors og fremdeles kalles “KIF-hytta” (Kristiania Idrætsforening er lagets navn frem til 1925 da det blir Oslo Idrettslag)

Fra 100 års jubileet (Grunnloven) på Frogner 1914 får KIF kjøpe den flotte utstillingshytta. Hytta flyttes til foten av Kolsåstoppen og blir ”KIF-hytta” til 1964. Hytta blir et avgjørende samlingspunkt for samhold og lagbygging i flere tiår. Hytta selges i 1964 da Oslo Idrettslag får leie lokaler i Nordre Sving på Bislett Stadion. Lokalene her tjener både som samlingslokale og kontor. Laget drifter også Barnas Svømmeskoler herifra. Nordre Sving er våre klubblokaler frem til rivingen av ”Gamle Bislett Stadion” i 2004. I flere tiår driver Oslo Idrettslag på dugnadsbasis ”OI-kiosken” i Nordre Sving så vel som kafeteriaen i hovedbygningen. Lagets ”Takk til Bislett”-arrangement 29.april 2004 i Nordre Sving er det siste arrangement overhodet i ”Gamle Bislett Stadion” og dekkes bl.a. av NRK/Østlandssendingen. Ved anleggelsen av ”Nye Bislett Stadion” mister laget sine klubblokaler og sitt kontor på Bislett.